Høring vedr ny Fjelllov

Forvaltning av fjellressursene.

Forvaltning av fjellressursene.

 

 

Forslag til ny Fjellov er sendt ut på høring. Høringsfristen er ut februar 2019.

 NOU 2018: 11

 

Fjelloven ble først vedtatt i 1920. Den ble revidert i 1975. 

 

Ny fjellov 

Statsallmenningslovutvalget vart oppnevnt 4. mars 2016, og overleverte utredningen "Ny fjellov" til Landbruks- og matdepartementet 22. juni 2018. Utvalget legger fram forslag til ny fjellov, som skal erstatte de to lovene som i dag regulerer bruken og forvaltninga av statsallmenningene. Formålet med lovforslaget er å fremme bærekraftig forvaltning av ressursene i statsallmenningene.

I Mandatet for utvalget heter det;

 

2.2.7 Lovreguleringen av jakt-, fangst- og fiske 

2.2.7.1 Regelverket om jakt, fangst og fiske skal ivareta en god balanse mellom innenbygdsboendes rettigheter og hensynet til utenbygdsboende.

2.2.7.2 Utvalget skal videre vurdere forenklinger og klargjøringer av regelverket, herunder ta stilling til hvordan begrepet innenbygdsboende bør defineres i forbindelse med endringer av kommunegrenser.

 

 

Hevdsbunden rett og ulik behandling

 

Lokal forvaltning av Statens eiendom er en hevdsbunden rett. Denne retten er også foreslått videreført av utvalget. Utvalget foreslår også å videreføre forskjellsbehandling av jeger med og uten hund. I innstillinga heter det; - «Utvalet viser til at fjellstyra etter gjeldande rett har moglegheit til å reservere småviltjakt med hund og fangst av småvilt til innanbygdsbuande. Ei fjerning av skiljet mellom småviltjakt med og utan hund vil innebere at fjellstyra ikkje lengre har moglegheit til å reservere småviltjakt med hund til innanbygdsbuande. Denne ordninga har eksistert i mange år og er godt etablert. Utvalet legg til grunn at endringar i denne ordninga vil kunne skape splid. Utvalet meiner at ein bør halde fram med gjeldande ordning, slik at ein ikkje fjernar skiljet mellom småviltjakt med og utan hund.»

Stor enighet

Kommunene må ivareta lokal forvaltning på en profesjonell måte. Dette er sikkert de fleste enige i. Det har skjedd mye i forvaltning av viltet siden loven kom til for snart hundre år siden. Profesjonell forvaltning av hjorteviltet kom først, med godt resultat. Nå har småviltet, med rype og hare på rødliste også kommet under samme profesjonelle forvaltning. Rypeterrengene takseres, og bag limit bestemmes etter taksering. Dette arbeidet gjøres med hjelp av stående fuglehunder like før jakta.

Så er det sånn at når jakta skal fordeles, er det ingen forskjell på innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere uten hund. Det har blitt praktisert å selge dyrere kort til utenbygds jegere uten hund, en tvilsom tolkning av Fjelloven, jfr. «Forvaltning og administrering av jaktrettigheter i statsallmenninger etter fjelloven kapittel XI» Masteroppgave av Matts Helland, Ås.

Fjelloven gir Fjellstyret anledning til å skille mellom innenbygds og utenbygdsboende jegere med hund. Loven gir også Fjellstyret rett til å sette prisene for utenbygds jegere med hund høyere

Taksering/registrering

Den framtidige forvaltninga av alt jaktbart vilt blir basert på taksering/registrering. I sine høringssvar til NINA i forbindelse med nye jakttider i fjor vises at dette er holdningen de fleste Fylkeskommuner, Fylkesmenn, kommuner, Statskog og grunneierlag her i Norge.

 I viltloven fra 1981 og Naturmangfoldloven fra 2009 er human jakt et vesentlig moment.

Disse to lovene er kommet til etter tidligere revisjoner av Fjelloven.

Svar på spørsmål

Har utvalget drøftet og begrunnet hvorfor skal det koste mer å skyte f.eks. to ryper pr. dag når jakten foregår med hund? Har utvalget en mening om hvorfor jegere uten hund prioriteres i tildeling av jakt? 

Jegere med hund finner ofte død fugl i områder der det er jakt uten hund. Undersøkelser bl.a. fra Danmark viser at de fleste jegere skadeskyter relativt ofte med hagle. Ved jakt med hund, vil skadeskutt fugl lettere bli funnet og avlivet. Hvordan forklares forskjellsbehandlingen av innen og utenbygdsboere jegere med hund når kravene til human jakt og profesjonell forvaltning av ressursene har kommet til både i Viltloven og Naturmangfoldloven? For jegere uten hund er det ikke forskjellsbehandling.

I følge mandatet, skal utvalget levere forslag til en god balanse mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende. Hvorfor er ikke Viltloven fra 1981 en del av grunnlaget for forslaget fra utvalget?

Human jakt

Utvalgets forslag til ny Fjellov bærer preg av å mangle innspill og diskusjon rundt betraktningene om human jakt med hund, innen og utenbygdsboende, og en jakt basert på profesjonell forvaltning av småvilt. 

I 1994, tretten år etter viltloven kom i 1981, ble kravet om ettersøkshund innført for jakt på hjortevilt. Ikke for rein. Begrunnelsen er human jakt. Er det logisk at det er krav om ettersøkshund for hjortevilt, mens human jakt og profesjonell forvaltning av småviltjakt er det dobbelt pris og i lovs form prioritet for jakt uten hund? 

I store områder er det utenbygdsboende som stiller sine hunder til disposisjon og gjennomfører takseringene. Når jakta fordeles, står de med lua i hånda.

Det er viktig å få fram argumentene nå, så våre etterkommere som vil drive human jakt med hund etter prinsipper om profesjonell forvaltning, slipper å oppleve forskjellsbehandlingen slik den er nå, i femti år til, til neste revisjon av Fjelloven. 

 

 

Tor Steigedal

pr_sample_2.png
pr_sample_3.png
felleskjøpet_.jpg
Nyhetsbrev
Skriv e-post her for å registrere deg på nyhetsbrev